Oversikt

Sirittäjä (Phylloscopus sibilatrix) er en spennende art å lære seg fordi lyd, form og miljø ofte spiller tydelig sammen.

Du moter den ofte i skog og vatmarker, der bevegelsene og lyden ofte er like nyttige som utseendet.

Habitatet er gjerne knyttet til skog og vatmarker, og det er nettopp i slike miljoer arten kommer best til sin rett.

Hekking

Nar hekkingen starter, er den ofte knyttet til steder der reiret kan skjules godt samtidig som foreldrene enkelt finner mat i nærheten.

Kildematerialet peker mot kull på omtrent 4–7 egg, noe som passer godt med denne artsgruppen.

Utbredelse

Utbredelsen i Norge henger tett sammen med miljoer som skog og vatmarker. Arten kan virke forholdsvis stedbunden når forholdene er gode i samme omrade.

I hekkesesongen blir den ofte mer territoriell og tydelig i måten den bruker lyd og bevegelser pa.

Sang og lyd

Sirittäjä avsløres ofte av stemmen for fuglen ses godt, og det gjør lydsiden ekstra verdifull.

Bruk lydopptaket på siden for å sammenligne tempo, klang og rytme med det du horer ute.

Fode

I næringssøk går arten ofte etter insekter, tilpasset sesong og lokale forhold.

Matvanene skifter gjerne gjennom året, og det pavirker også hvor lett arten er a finne.

Atferd gjennom aret

I hekkesesongen blir den ofte mer territoriell og tydelig i måten den bruker lyd og bevegelser pa.

Den kan også opptre sammen med andre fugler når næring eller trekkforhold gjør det naturlig.