Oversikt

Pikkukäpylintu (Loxia curvirostra) er en art mange legger merke til når de vil bli tryggere pa norske fugler i felt.

Habitatet er gjerne knyttet til skog, kyst og hav og vatmarker, og det er nettopp i slike miljoer arten kommer best til sin rett.

Habitatet er gjerne knyttet til skog, kyst og hav og vatmarker, og det er nettopp i slike miljoer arten kommer best til sin rett.

Hekking

I hekketiden blir reirplass, næring og ro i terrenget viktigere, og arten velger ofte et område som gir god oversikt eller beskyttelse.

Kildematerialet peker mot kull på omtrent 3–5 egg, noe som passer godt med denne artsgruppen.

Utbredelse

Utbredelsen i Norge henger tett sammen med miljoer som skog, kyst og hav og vatmarker. Arten opptrer ofte som trekkfugl og er mest aktuell i perioder med ankomst, hekking eller hosttrekk.

I hekkesesongen blir den ofte mer territoriell og tydelig i måten den bruker lyd og bevegelser pa.

Sang og lyd

Pikkukäpylintu avsløres ofte av stemmen for fuglen ses godt, og det gjør lydsiden ekstra verdifull.

Bruk lydopptaket på siden for å sammenligne tempo, klang og rytme med det du horer ute.

Fode

Foden bestar gjerne av fro, og den utnytter det som er lett tilgjengelig i habitatet den holder til i.

Matvanene skifter gjerne gjennom året, og det pavirker også hvor lett arten er a finne.

Atferd gjennom aret

I hekkesesongen blir den ofte mer territoriell og tydelig i måten den bruker lyd og bevegelser pa.

Den kan også opptre sammen med andre fugler når næring eller trekkforhold gjør det naturlig.