Oversikt

Mustalintu (Turdus merula) passer godt i en praktisk feltguide der lyd, bilder og kjennetegn brukes samlet.

Habitatet er gjerne knyttet til skog, parker og vatmarker, og det er nettopp i slike miljoer arten kommer best til sin rett.

Habitatet er gjerne knyttet til skog, parker og vatmarker, og det er nettopp i slike miljoer arten kommer best til sin rett.

Hekking

Hekking og reirplassering varierer noe med landsdel og lokale forhold, men arten bruker som regel steder som gir bade skjul og rask tilgang til mat.

Kildematerialet peker mot kull på omtrent 3–6 egg, noe som passer godt med denne artsgruppen.

Utbredelse

Arten er mest aktuell i norske områder med skog, parker og vatmarker. Arten kan virke forholdsvis stedbunden når forholdene er gode i samme omrade.

I hekkesesongen blir den ofte mer territoriell og tydelig i måten den bruker lyd og bevegelser pa.

Sang og lyd

Lyd og sang er ofte noe av det mest nyttige ved Mustalintu, særlig når fuglen holder seg skjult i vegetasjon eller på avstand.

Bruk lydopptaket på siden for å sammenligne tempo, klang og rytme med det du horer ute.

Fode

I næringssøk går arten ofte etter smadyr og annen tilgjengelig naring, tilpasset sesong og lokale forhold.

Matvanene skifter gjerne gjennom året, og det pavirker også hvor lett arten er a finne.

Atferd gjennom aret

I hekkesesongen blir den ofte mer territoriell og tydelig i måten den bruker lyd og bevegelser pa.

Den kan også opptre sammen med andre fugler når næring eller trekkforhold gjør det naturlig.