Oversikt

Leppälintu (Ficedula parva) er en spennende art å lære seg fordi lyd, form og miljø ofte spiller tydelig sammen.

Du moter den ofte i skog, parker og vatmarker, der bevegelsene og lyden ofte er like nyttige som utseendet.

Den opptrer gjerne i skog, parker og vatmarker, og artsbestemmelsen blir lettere når du kombinerer drakt, oppforsel og stemme.

Hekking

Hekking og reirplassering varierer noe med landsdel og lokale forhold, men arten bruker som regel steder som gir bade skjul og rask tilgang til mat.

Kildematerialet peker mot kull på omtrent 5–7 egg, noe som passer godt med denne artsgruppen.

Utbredelse

Utbredelsen i Norge henger tett sammen med miljoer som skog, parker og vatmarker. Arten opptrer ofte som trekkfugl og er mest aktuell i perioder med ankomst, hekking eller hosttrekk.

I hekkesesongen blir den ofte mer territoriell og tydelig i måten den bruker lyd og bevegelser pa.

Sang og lyd

Leppälintu avsløres ofte av stemmen for fuglen ses godt, og det gjør lydsiden ekstra verdifull.

Bruk lydopptaket på siden for å sammenligne tempo, klang og rytme med det du horer ute.

Fode

Nar den finner mat, handler det ofte om smadyr og annen tilgjengelig naring, kombinert med det terrenget ellers tilbyr gjennom året.

Matvanene skifter gjerne gjennom året, og det pavirker også hvor lett arten er a finne.

Atferd gjennom aret

I hekkesesongen blir den ofte mer territoriell og tydelig i måten den bruker lyd og bevegelser pa.

Den kan også opptre sammen med andre fugler når næring eller trekkforhold gjør det naturlig.