
Oversikt
Lapintiira (Sterna paradisaea) er en spennende art å lære seg fordi lyd, form og miljø ofte spiller tydelig sammen.
Habitatet er gjerne knyttet til kyst og hav, vatmarker og fjellomrader, og det er nettopp i slike miljoer arten kommer best til sin rett.
Du moter den ofte i kyst og hav, vatmarker og fjellomrader, der bevegelsene og lyden ofte er like nyttige som utseendet.
Hekking
I hekketiden blir reirplass, næring og ro i terrenget viktigere, og arten velger ofte et område som gir god oversikt eller beskyttelse.
Kildematerialet peker mot kull på omtrent 1–3 egg, noe som passer godt med denne artsgruppen.
Utbredelse
Arten er mest aktuell i norske områder med kyst og hav, vatmarker og fjellomrader. Arten opptrer ofte som trekkfugl og er mest aktuell i perioder med ankomst, hekking eller hosttrekk.
I hekkesesongen blir den ofte mer territoriell og tydelig i måten den bruker lyd og bevegelser pa.
Sang og lyd
For mange observatorer er stemmen den raskeste veien til sikker bestemmelse av Lapintiira.
Bruk lydopptaket på siden for å sammenligne tempo, klang og rytme med det du horer ute.
Fode
Foden bestar gjerne av mark og andre smadyr og fisk, og den utnytter det som er lett tilgjengelig i habitatet den holder til i.
Matvanene skifter gjerne gjennom året, og det pavirker også hvor lett arten er a finne.
Atferd gjennom aret
I hekkesesongen blir den ofte mer territoriell og tydelig i måten den bruker lyd og bevegelser pa.
Den kan også opptre sammen med andre fugler når næring eller trekkforhold gjør det naturlig.
Bildegalleri

Korte fakta
Miljø
Arten knyttes ofte til kyst og hav, vatmarker og fjellomrader.
Lyd
Stemmen er ofte et av de beste kjennetegnene ute i felt.
Observasjon
Den kan også opptre sammen med andre fugler når næring eller trekkforhold gjør det naturlig.
Lignende arter
Denne delen binder sammen fugler i samme kategori og undergruppe, slik at du kan gå videre til arter som ofte sammenlignes i sok og i felt.






