Oversikt

Koskikara (Cinclus cinclus) er en spennende art å lære seg fordi lyd, form og miljø ofte spiller tydelig sammen.

Habitatet er gjerne knyttet til vatmarker og fjellomrader, og det er nettopp i slike miljoer arten kommer best til sin rett.

Du moter den ofte i vatmarker og fjellomrader, der bevegelsene og lyden ofte er like nyttige som utseendet.

Hekking

Nar hekkingen starter, er den ofte knyttet til steder der reiret kan skjules godt samtidig som foreldrene enkelt finner mat i nærheten.

Kildematerialet peker mot kull på omtrent 4–6 egg, noe som passer godt med denne artsgruppen.

Utbredelse

Arten er mest aktuell i norske områder med vatmarker og fjellomrader. Arten kan virke forholdsvis stedbunden når forholdene er gode i samme omrade.

I hekkesesongen blir den ofte mer territoriell og tydelig i måten den bruker lyd og bevegelser pa.

Sang og lyd

For mange observatorer er stemmen den raskeste veien til sikker bestemmelse av Koskikara.

Bruk lydopptaket på siden for å sammenligne tempo, klang og rytme med det du horer ute.

Fode

Nar den finner mat, handler det ofte om smadyr og annen tilgjengelig naring, kombinert med det terrenget ellers tilbyr gjennom året.

Matvanene skifter gjerne gjennom året, og det pavirker også hvor lett arten er a finne.

Atferd gjennom aret

I hekkesesongen blir den ofte mer territoriell og tydelig i måten den bruker lyd og bevegelser pa.

Den kan også opptre sammen med andre fugler når næring eller trekkforhold gjør det naturlig.