Etelänkiisla
Etelänkiisla (Regulus ignicapilla)

Oversikt

Etelänkiisla (Regulus ignicapilla) er en art mange legger merke til når de vil bli tryggere pa norske fugler i felt.

Habitatet er gjerne knyttet til skog og vatmarker, og det er nettopp i slike miljoer arten kommer best til sin rett.

Den opptrer gjerne i skog og vatmarker, og artsbestemmelsen blir lettere når du kombinerer drakt, oppforsel og stemme.

Hekking

Nar hekkingen starter, er den ofte knyttet til steder der reiret kan skjules godt samtidig som foreldrene enkelt finner mat i nærheten.

Kildematerialet peker mot kull på omtrent 6–12 egg, noe som passer godt med denne artsgruppen.

Utbredelse

Arten er mest aktuell i norske områder med skog og vatmarker. Arten opptrer ofte som trekkfugl og er mest aktuell i perioder med ankomst, hekking eller hosttrekk.

I hekkesesongen blir den ofte mer territoriell og tydelig i måten den bruker lyd og bevegelser pa.

Sang og lyd

For mange observatorer er stemmen den raskeste veien til sikker bestemmelse av Etelänkiisla.

Bruk lydopptaket på siden for å sammenligne tempo, klang og rytme med det du horer ute.

Fode

Nar den finner mat, handler det ofte om smadyr og annen tilgjengelig naring, kombinert med det terrenget ellers tilbyr gjennom året.

Matvanene skifter gjerne gjennom året, og det pavirker også hvor lett arten er a finne.

Atferd gjennom aret

I hekkesesongen blir den ofte mer territoriell og tydelig i måten den bruker lyd og bevegelser pa.

Den kan også opptre sammen med andre fugler når næring eller trekkforhold gjør det naturlig.

Korte fakta

Miljø

Arten knyttes ofte til skog og vatmarker.

Lyd

Stemmen er ofte et av de beste kjennetegnene ute i felt.

Observasjon

Den kan også opptre sammen med andre fugler når næring eller trekkforhold gjør det naturlig.

Lignende arter

Denne delen binder sammen fugler i samme kategori og undergruppe, slik at du kan gå videre til arter som ofte sammenlignes i sok og i felt.